Historien, minnene og visjonene om Grythengen
Historien, minnene og visjonene om Grythengen må samles sammen på forsvarlig vis for ettertiden!
Det er nå klart at Grythengen er kjørt i senk og ødelagt på alle bauger og kanter, av bevisstløse, visjonsløse og sneversynte mennesker, uten forståelse for historiens linjer eller vår landskapsarv. Å fylle landskapet her med noen som helst slags mening, har blitt umulig, det har blitt umulig å bygge opp igjen mølla til Herman, å kunne praktisere noen form for tro, å ivareta noen form for håndverk, som Thorud-fløya, å sitte i gardskoronaen for å nyte sitt historiemaleriske kunstverk, eller å kunne stå på Stabburstunet som stolt, nyromantisk seinpietist, for å la seg fylle av det sublime under stjernehimmelen i mørke vinternetter.
However important it is to deal with disease, crime, and trash collection, we should place our greatest emphasis on health, virtue, and beauty. - James Kalb
Det er det samme i Hurdal, der har bestefars onkel bygd en svær Hurdals-bunker langsetter hele langsida av gardstunet, med ALLE vinduene inn mot tunet. Hvorfor gjorde han dette? Hvorfor solgte Grue-slekta denne idiot-bunkeren ut av slekta, istedenfor å gi den tilbake til meg og jentene mine? Nå har vi ødelagt hele det utvalgte kulturlandskapet etter Knai, hele Bærekraftsdalen, samt at vi aldri vil kunne samles igjen som stolte gruinger, med felles historie, landskap og røtter.
Så hele Hurdal, hele kulturelva vår, hele Mjøslandet, Skreia, Wisconsin og USA, ja hele den vestlige, kristne sivilisasjon, er nå ødelagt og lagt i grus, grunnet oss!
Samtidig har jeg, siden vi ble jaget hit fra Gjøvik av covert-høna i D, og kastet ut av fabrikken min etter en skitur, hvor jeg hadde slitt siden jeg var barn, av en overt-hane, avdekket hele vår historie, samt fotografert ned hele vår landskapsarv. I vinter går taket på det okergule våningshuset i Holmstadengen, slik at i fortsettelsen blir dette stedet bare en sorg å fotografere, men er det noen som forstår hvor verdifulle de hundrevis av fotografiene jeg har tatt av dette stedet, mens det fremdeles hadde verdigheten intakt, er for etterslekten?
Jeg har funnet igjen alle stedene forfedrene våre levde, fra Even Michelsen Karsrud ble født som sønnen av smeden på Karsrud ved Raufoss i 1798, til Even Helmer Hermansen Holmstad ble født i Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen, i 1874. Det mangler bare å finne igjen stua til Ovren Mikkelson i Cambridge, Wisconsin, hvor han fikk tilbringe de siste 16 årene av sitt liv.
Jeg har funnet igjen de gamle vegsystemene, de gamle kværnystemene, de gamle kulturmarkene og navnene på disse.
Og så kan ingenting videreføres eller holdes i hevd som levende kulturhistorie, i kværnenga Grythengen ved stenelven Grýta.
Så hva gjør vi så?
Jo, vi må samle sammen hele historien vår, alle minnene våre, og alle visjonene for Grythengen, mellom en, to og tre permer, minst! Som et vitnesbyrd for etterslekten!
Det var i siste liten jeg begynte med dette her, da uten opplysningene fra gamlefar, ville jeg ikke kommet i mål. Men enda er det selvsagt mye historie som skal avdekkes, og mange minner som bør samles inn, katalogiseres og presenteres, på beste mulige vis. Dette er det minste vi kan gjøre nå, så mye vi har ødelagt og latt gå til spille.
Visjonene om Grythengen er allikevel det aller viktigste, i tilfelle menneskene en gang i fremtiden, igjen skulle ønske å ha noe å leve for, med og i. Selv trekker vi oss imidlertid tilbake, inntil den tid, i et fragment av urbanitet eller ruralitet, hvis noe slikt fremdeles finnes? Så får de hente oss, eller våre etterkommere, tilbake hit som kulturbærere av kværnenga Grythengen og kulturelva Grýta, når tiden er moden.
Relatert
Sørsamisk språk i fare om reindriften begrenses
What to do with politics?, by James Kalb